Hjelper kaffe deg til å studere bedre?

En kopp rykende fersk kaffe er for mange studenter en absolutt nødvendighet for å gi en boost under forelesninger, seminarer og lange leseøkter. Koffeinet i seg selv er et sentralstimulerende middel som kan ha både positive og negative effekter. Det kan være nyttig å vite mer om hvilken virkning det har på kroppen og årsakene til disse effektene. 

Hvordan påvirker koffein hjernen?

De aller, aller fleste vet hvilken oppkvikkende effekt koffeinet kan ha på kropp og sinn. Men hvorfor er det egentlig slik? La oss starte med å gå litt mer i dybden på hva som faktisk skjer i hjernen din når du slurper i deg en kopp kaffe.

Koffeinet påvirker nemlig sentralnervesystemet på flere måter. Effektene antas imidlertid hovedsakelig å stamme fra måten koffein interagerer med adenosinreseptorer. Adenosin er en neurotransmitter i hjernen som fremmer søvn og i hjernen finnes det spesifikke reseptorer som adenosin kan feste seg til.

Når adenosin binder seg til disse reseptorene bremses avfyring av nevronal aktivitet. Adenosin bygger seg normalt opp i løpet av dagen og gjør deg til slutt søvnig og signaliserer at det er på tide å sove.

Koffein og adenosin har en lignende molekylstruktur. Dette fører til en konkurranse om å binde seg til de samme reseptorene. Koffein bremser imidlertid ikke avfyringen av nevronene dine slik adenosin gjør, men forhindrer isteden at adenosin binder seg.

Avhengig av kaffe?

Har du kjent på følelsen der du ikke lenger klarer deg uten kaffe? Eller at kun én kopp ikke er nok? Da er det meget sannsynlig at du har bearbeidet deg en viss avhengighet for koffeinet. For de av oss som regelmessig drikker kaffe i store mengder, utvikler nemlig hjernen vår flere adenosinreseptorer, så kreves det mer kaffe for å holde oss våkne.

Det hjelper også med å forklare hvorfor vi kan følge oss utmattede og søvnige når vi prøver å avvenne oss av kaffe. Flere adenosinreseptorer betyr at mer adenosin fester seg til reseptorene og utfører sin effekt.

Koffein bygger også opp tilførselen av adrenalin, som øker hjerterytme og blodtrykk og åpner luftveiene. I tillegg reduserer koffein reabsorbsjon av dopamin. Det er nettopp denne dopamineffekten som gjør kaffe så avhengighetsskapende, så det er noe du kan tenke på neste gang du tømmer en hel termos på lesesalen.

Individuelle forskjeller og mengde er av stor betyding

De generelle anbefalingene sier at du ikke skal innta mer enn 400 mg koffein per dag. Dette tilsvarer 3 – 4 kopper, men hvis du overstiger denne mengden kan du ende opp med å føle deg skjelven og kvalm og ha problemer med å sove. Det er viktig å huske på at det er individuelle forskjeller. Noen mennesker kan begynne å oppleve de negative effektene av koffein etter bare en kopp.

Utifra det vi har diskutert ovenfor, skal vi da konkludere med at kaffe vil hjelpe deg med å studere bedre? Takeaway er at koffein kan være et kjempenyttig hjelpemiddel for å studere, men det avhenger både av deg som person og mengden koffein du legger i kroppen din. Det beste alternativet er å finne ut om du trenger koffein i utgangspunktet for å hjelpe deg med å studere, og deretter sørge for at du ikke bruker mer enn nødvendig. Moderasjon er nøkkelen!